Katastrofen i 1768<\/strong><\/p>\n\n\n\nSkeafallet begynte den 15. april 1768 klokka 03.00 om morgenen., forteller Anne Tallaks-datter. I oktober samme \u00e5r gikk det nye ras som fortsatte utover h\u00f8sten til frosten kom. En oppm\u00e5ling viser at fallet var 850 – 900 alen bredt, med den st\u00f8rste dybde p\u00e5 60 alen (en alen er ca. 62 cm). Det skulle bety at raset hadde en dybde p\u00e5 37 meter. Jord-massene gled ut i Hols-bekken i n\u00e6rheten av Hol. Videre dro leirvellinga nedover bekken og ut i R\u00f8mua, som ble tilstoppet i en lengde p\u00e5 over en halv mil og oversv\u00f8mte mye av enga p\u00e5 nabogardene.<\/p>\n\n\n\n
Kartet fra 1769, \u00e5ret etter raset, viser at Skeafallet er av samme type som de vanlige leirrasene p\u00e5 Romerike, bl.a. L\u00f8ren-fallet. Det danner seg en gryte med et smalt utl\u00f8p. Vi kan s\u00e5 vidt skimte begge Skea-gardene, dvs. Skea og Leikvoll. Raset n\u00e5dde Holsbekken omtrent ved Hol, og fulgte bekken nedover. Vi kan tydelig se til-stoppingen av R\u00f8mua ved Norum.<\/p>\n\n\n\n
Sokneprest Mandall har fortalt om raset i ”Norske intelligentzseddeler” for 20. april 1768. Han beretter at alle husene p\u00e5 garden, 26 i tallet, og 23 mennesker med hester og fe ble tatt av raset. Sju mennesker ble reddet, de ”\u00f8vrige 16 ynkeligen om-kommet”. Ni d\u00f8de ble funnet i R\u00f8mua, og av de sju som ble reddet var de fleste sv\u00e6rt forkomne.<\/p>\n\n\n\n
Som Anne Tallaksdatter Skea for-teller i et dokument der hun forteller om seg selv og raset, fortsatte utglidningene utover \u00e5ret 1768, men det var bare det f\u00f8rste raset som tok menneskeliv. Helge Aalgaard har ”oversatt” hele dokumentet, som lyder slik:<\/p>\n\n\n\n
”Anno 1735 i November er jeg Anne Tallaksdatter f\u00f8dt til Verden paa nordre Svindal i Fet. 1754 havde vi Bryllup i Julen. 1755 flyttede vi til Schea. 1768, den 15 de April, kl. 3 om morgenen gikk Schea ud. H\u00f8sten Deretter Den 15 de oktober gik det siste Fald kl. 3 om Aftenen og vedvarte til kl. 7 om Morgenen, og gik s\u00e5 lidt Dag efter Dag H\u00f8sten udetter indtil Frosten kom. Hos Iver var 15 Mennesker, og 6 blev reddede, og 9 blev i Fallet. Det var 26 Klavebundende Kreaturer, og kun en kvie ble reddede. Hos Hans var der 8 mennesker og han alene bleven berget. Det var 10 klavebudne Kreaturer og 3 heste og intet ble berget. Af Sm\u00e5kreaturer blev intet berget paa hele Gaarden.”<\/p>\n\n\n\n
Det er et problem med navnene i dette dokumentet. Det st\u00e5r Hans, men noen Hans fantes ikke p\u00e5 Skea i 1768. Det m\u00e5 dreie seg om Sven Hansen Leikvoll. Vi har et dokument til fra Anne Tallaksdatter Skea. I 1810 s\u00f8kte hun om at hennes s\u00f8nn Hans m\u00e5tte innvilges avskjed fra milit\u00e6rtjeneste da hun trengte ham hjemme. Dette er Annes s\u00f8knad:<\/p>\n\n\n\n
”Udi aaret 1768 hafde Jeg den Tunge Ski\u00e6bne Ved et u-lykkelig Jord Fald, at min da paa boende Ejende gaard Schea her udi S\u00f8rums Pr\u00e6stegi\u00e6ld, Ved et u-lykkeligt Jordskred udi Aprili Maanet same aar, udbr\u00f8d alle Gaardens Huuse med under-liggende ager og Engeland, og en Deel af udmarken, blev i den forskr\u00e6kkelig under<\/p>\n\n\n\n
Jordiske Vandfald henkast udi den saakaldede R\u00f8mue-Elv, hvor ieg ved Natte tiider blev f\u00f8lg agtiig med 5 B\u00f8rn, og tienestefolk hvor af 3de af mine b\u00f8rn blev et D\u00f8dsens offer, Men min af d\u00f8de Mand blev berget for denne u-lykke som han var ved M\u00f8llen, men ieg og Elste S\u00f8n blev hen drevet en fierding vej, i Mellem Iisz grus og T\u00f8mmerstokke af de ned faldende huse. Dog omsider lykkelig bi\u00e6rget af min Naboe som h\u00f8rte mit ynkelige Raab R\u00e6ddet af denne Lifs fare; Men fik den Tunge Ski\u00e6bne at en deel af mine Sanser blev mig ber\u00f8vet samt mit \u00f8yesyn tillige lederet, som aarlig har tiltaget, og nu i min h\u00f8ye alders 77 aar, m\u00e6re og m\u00e6re tiltaget. Er der fore ieg herved underdanigst an-s\u00f8ger de H\u00f8ye Herrer Sessions Deputerede om min yngste S\u00f8ns Afskeed fra den Militaire tieneste, da han for 6 aar siden ved en St\u00e6rk Sygdom fik det tilf\u00e6lde at hans Venstre Been blev i Syg-dommen efter en st\u00e6rk Sm\u00e6rte i Samme en haaben Tykkere en det h\u00f8yre, som og De H\u00f8ye Herrer kand sees, hans Tv\u00e6nde \u00e6ldre Br\u00f8dre har udtient sin Mayest\u00e6ts tieneste den \u00e6ldste, som Dragon i det Blaae Dragon Regimet, og den anden som Post Karl og begge forsynet med gaarde brug. Haaber der for En Naadig B\u00f8nhorelse da min Yngste S\u00f8n Hans Iversen som Min Eeneste alder-doms st\u00f8tte, Er den ieg har at s\u00e6tte liid paa i min Store alderdoms og andre tilst\u00f8dende Svagheder at gaae mig til haande ved mit gaarde brug, som mine N\u00e6rmeste Naboer kand bevidne, som ieg har formaaet tillige med mig at Skrive og beviidne Sandheden.<\/p>\n\n\n\n
Dattum Schea den 22de Febr. 1810.<\/p>\n\n\n\n
(u.) Anne Tallaksdatter <\/p>\n\n\n\n
At ovenmelte medforre Sandhed bevidner Vie.<\/p>\n\n\n\n
(u.) T. Hererdahl (u.) K. Holmsen<\/p>\n\n\n\n
At den heele Indhold Af denne Ans\u00f8gning Medf\u00f8rer en her Almindelig bekiendt Sandhed, samt at dragon Hans Iversen har Skade i det ene Been og er sin Gamle og svage Moders eneste Hielp, hvad hendes Gaardebrug og Andre N\u00f8dVendige N\u00e6rings-Veyers drivt Angaar, som og at de under-teegnede M\u00e6nd Herdalh og Holmsen ere mig beki\u00e6ndte som trov\u00e6rdige og Sag-kyndige M\u00e6nd bliver herved efter for-langende bevidnet af<\/p>\n\n\n\n
(u.) E. Gumundson<\/p>\n\n\n\n
Datum ut Supra”<\/p>\n\n\n\n
E. Gumundsson, som har bekreftet frem-stillingen sammen med Heyerdahl og Holmsen, var en islending som var sokne-prest i S\u00f8rum fra 1802 til 1813.<\/p>\n\n\n\n
Eierne av Skeagardene, dvs. Skea og Leikvoll, s\u00f8kte naturlig nok om skatte-lettelser p\u00e5 grunn av skadene. Skea fikk skylda redusert til 1 \u00bd skippund tunge, alts\u00e5 til halvparten. I 1775 uttalte retten etter en synsforretning at Skea hadde mistet \u00e5ker og eng og tillikemed husene to ganger. Et problem er hvorlees den siste opplysningen skal forst\u00e5s. Kanskje refererer den til tidligere ras som vi ikke har opplysninger om.<\/p>\n\n\n\n
Vi f\u00e5r et innblikk i det materielle omfanget av katastrofen ved noen opp-lysninger om situasjonen f\u00f8r og etter raset. F\u00f8r fallet f\u00f8dde Skea-gardene ”80 Creature og 17 Heste”, men i 1775 var tallene 10 og 3. Dette forteller tydelig om omfanget av katastrofen.<\/p>\n\n\n\n
Skadene etter Skea-fallet, som alts\u00e5 rammet b\u00e5de Skea og Leikvoll, er tydelig synlige den dag i dag.<\/p>\n\n\n\n
Eiere av Skea og Leikvoll<\/strong><\/p>\n\n\n\nI en moderne gardshistorie skiller vi mellom eiere og brukere, ganske enkelt fordi de fleste garder ved utgangen av middelalderen var leilendingsgarder. Eier-historien f\u00f8lger vi fram til den tiden da brukeren blir selveier. Slektsgranskeren Henning Sollid har p\u00e5vist at Ivar av Ske-juhof (som visstnok var Skea) er nevnt i 1224 og 1240. Hans s\u00f8nn Jon Raud kom til Sudrheim (S\u00f8rum) og ble stamfar til den ber\u00f8mte Sudrheims\u00e6tta. Men det ser ikke ut til at Skea h\u00f8rte til det opp-rinnelige Sudrheimsgodset. Den siste eieren av godssamlingen, som omfattet flere hundre garder og gardparter, het G\u00f6rvel Faders-datter Sparre, og hun skj\u00f8tet hele gods-samlingen til kong Fredrik 2. og senere til hans s\u00f8nn Kristian 4. Men Skea er ikke blant de gardene G\u00f6rvel avstod i 1599.<\/p>\n\n\n\n
P\u00e5 et eller annet tidspunkt m\u00e5 Skea ha blitt adelsgods. Professor Holmsen, som har skrevet om eiendomsforholdene for alle middelaldergardene i S\u00f8rum, sier at Skea tilh\u00f8rte Grev Axels gods, likesom Gjester, B\u00f8ler og \u00c5sg\u00e5rd. Holmsen skriver videre at Skea var fullgard i 1577, og han regner med at det var Skea ogs\u00e5 i middelalderen. I 1647 var skylda p\u00e5 Skea 3 skippund tunge, alts\u00e5 en meget stor gard.<\/p>\n\n\n\n
I 1647 er Thomas Olsen oppf\u00f8rt som eier, og i 1661 forteller Landkommisjonen at han bodde i Fredrikstad. Det er sikkert hans s\u00f8nn som i 1697 het Rasmus Thommesen Blix og som pantsetter f\u00f8rst 2\/3 parter av Skea i 1697 og resten i 1698 til Margrete Gram, hans svigerinne.<\/p>\n\n\n\n
Rasmus Blix stod som eier av Skea til 1710, da han selger garden til leilend-ingene Hans Svensen Skea og hans bror Jakob Svensen Skea. Den f\u00f8rste overtok den delen som egentlig het Leikvoll, og Jakob overtok den delen som senere ble kalt Store Skea. Begge betalte 500 riksdaler for eien-dommene. Begge partene var like store. De hadde en skyld p\u00e5 1 \u00bd skippund tunge hver.<\/p>\n\n\n\n
Denne utviklingen av eiendoms-forholdene er ganske typisk. Opprinnelig var nok bonden p\u00e5 Skea selveier, s\u00e5 ble garden adelsgods, deretter borgergods, sannsynlig-vis som en pengeplassering. I 1710 er s\u00e5 ringen sluttet da b\u00f8ndene p\u00e5 Skea og Leik-voll ble selveiere igjen.<\/p>\n\n\n\n
Hva var landskylda?<\/strong><\/p>\n\n\n\nForan er nevnt at Skea var fullgard. Dette er en skatteklasse, og man delte gardene inn i fullgarder, halvgarder og senere kom \u00f8de-garder til. En fullgard m\u00e5tte v\u00e6re p\u00e5 minst to markebol. Det betydde at leilendingen skulle svare en avgift som tilsvarte to forngilde mark (en pengeenhet) til jord-eieren. Vi kjenner ikke boltallet p\u00e5 Skea, men garden m\u00e5 ha v\u00e6rt p\u00e5 minst fire marke-bol, kanskje mere.<\/p>\n\n\n\n
Flere steder i denne beretningen er brukt betegnelsen skyld. Det dreier seg ikke om skyld i moderne forstand, gjeld, men om landskyld. Landskylda var den avgiften en leilending m\u00e5tte svare til jordeieren for \u00e5 drive garden. I 1600-\u00e5rene var de fleste b\u00f8nder i Norge leilendinger. Det gjaldt ogs\u00e5 Skea til 1710.<\/p>\n\n\n\n
I 1647 var skylda p\u00e5 hele Skea, alts\u00e5 medregnet Leikvoll, p\u00e5 hele tre skippund tunge. Tunge betyr tungt korn eller malt. Et skippund ble delt i 20 lispund. I 1600-\u00e5rene var et skippund p\u00e5 185 kilo, senere 160 kilo. Dette betydde at b\u00f8ndene p\u00e5 Leikvoll og Skea m\u00e5tte ut med 555 kilo korn til sammen i \u00e5ret til jordeieren, dvs. til Thomas Olsen i Kristiania og senere hans s\u00f8nn Rasmus Blix i Fredrikstad. Tre skippund tunge var en meget h\u00f8y skyld. Omkring midten av 1600-tallet regnet en med at en fullgard m\u00e5tte v\u00e6re p\u00e5 minst 1 \u00bd skp. Tunge. Skea og Leikvoll skulle alts\u00e5 tilsvare to fullgarder. Vi kan regne med at disse naturalytelsene etter hvert ble utredet i penger.<\/p>\n\n\n\n
Selv om Skea og Leikvoll ble selv-eiergarder i 1710, beholdt man betegnelsen skyld, som da ikke lenger betydde avgift til jordeier. \u00c5rsaken til dette var at skylda uttrykte verdien til garden. Dette var viktig, for i mange tilfeller ble skylda brukt som grunnlag for skatter og forskjellige avgifter. I 1830-\u00e5rene fikk vi nye betegnelser. N\u00e5 ble skylda uttrykt i daler, ort og skilling, som ikke hadde noe med de aktuelle penge-enheter \u00e5 gj\u00f8re. Samtidig fikk hvert bruk sitt l\u00f8penummer. De forskjellige brukene under Skea fikk l\u00f8penummer fra 28 til 32. Det var alts\u00e5 blitt fem bruk n\u00e5. I 1886 fikk vi betegnelsen mark og \u00f8re, som vi fremdeles har, og vi fikk ogs\u00e5 betegnelsen gards-nummer og bruksnummer.<\/p>\n\n\n\n
I dag betyr skylda ingen ting, men en gang var den viktig som uttrykk for skatter og avgifter.<\/p>\n\n\n\n
Brukerhistorien for Skea<\/strong><\/p>\n\n\n\nVi skiller mellom eiere og bruker i lei-lendingstiden, men behandler bruker-historien i sammenheng etter at brukerne ble selveiere. Skea ble f\u00f8rst delt i det egentlige Skea og Leikvoll, deretter i en rekke st\u00f8rre og mindre bruk. Vi skal pr\u00f8ve \u00e5 f\u00f8lge de forskjellige delene.<\/p>\n\n\n\n
Store Skea eller S\u00f8ndre Skea<\/strong><\/p>\n\n\n\nhar v\u00e6rt betegnelsen p\u00e5 den eiendommen som senere fikk l\u00f8penummer 28, i nyere tid g.nr. 15, br.nr. 1 og 2. Omkring \u00e5r 1600 er det en Peder p\u00e5 Skea. Det opplyser P.O. Asak. Men vi vet ikke om han drev hele Skea eller bare halvparten.<\/p>\n\n\n\n
Men skattematrikkelen av 1647 oppf\u00f8rer Tord som bonde p\u00e5 denne Skea-garden, og n\u00e5 vet vi at det var to garder her, dvs. Skea og Leikvoll.<\/p>\n\n\n\n
Fra Tord stammer alle de senere b\u00f8ndene p\u00e5 Skea og senere ogs\u00e5 p\u00e5 \u00c5lg\u00e5rd. Tord var f\u00f8dt ca. 1600, men hans kone vet vi ikke navnet p\u00e5. Men de hadde en datter som het Birgitte og som ble gift med Sven Olsen (se nedenfor).<\/p>\n\n\n\n
Den neste brukeren p\u00e5 denne garden ble sannsynligvis Tords svigers\u00f8nn Sven Olsen, som var fra Norum. Han var f\u00f8dt ca. 1632 og d\u00f8de i 1715. Hans kone var alts\u00e5 Birgitte Torsdatter, f. ca. 1640 og d\u00f8d i 1677. Barn: Gulbrand, 23 \u00e5r i 1680, Mikkel, kom visst til \u00c5sg\u00e5rd, Einar, Hans, kom til Leikvoll, Lars (Laurits), Ole, dragon, f. ca. 1665, Jakob (se nedenfor), Magnhild, ble visst gift til L\u00f8ren og \u00c5sle, som ogs\u00e5 ble gift til L\u00f8ren.<\/p>\n\n\n\n
Det ble holdt skifte p\u00e5 Skea da Birgitte var d\u00f8d. Det ble regnet opp tre hester og ti kuer. Dessuten er nevnt et s\u00f8lv-st\u00f8p (s\u00f8lvbeger) og fire s\u00f8lvskjeer. Boet eide dessuten en part i Leirud som Sven hadde arvet. Nettoformuen var p\u00e5 140 riksdaler, noe som tyder p\u00e5 en viss velstand.<\/p>\n\n\n\n
I 1710 utsteder Rasmus Blix skj\u00f8te p\u00e5 1 \u00bd skippund tunge i Skea, dvs. halv-parten av garden, til Sven Olsens s\u00f8nn Jakob Svensen. Han var f\u00f8dt ca. 1677 og d\u00f8de i 1751. Hans kone het Kari Iversdatter og var Iver Jakobsen kj\u00f8pte \u00c5lg\u00e5rd i 1780 og flyttet dit. Da er han i skj\u00f8tet kalt Iver Jakobsen Seter, s\u00e5 han har vel ogs\u00e5 eid Setern.<\/p>\n\n\n\n
Det var i Ivers tid at det store raset gikk p\u00e5 Skea. Dette raset er foran omtalt i et dokument fra Gran i Frogner, if\u00f8lge P.O. Asak. Kari levde enn\u00e5 i 1751, da det ble holdt skifte etter hennes mann. Jakob og Kari fikk disse barna: Berte, f. 1712, gift med Anders Hammeren, Sven, f. 1718, Kari, f. 1722, gift med lensmann Kristen Olsen Bingen (se Vesleskea), Iver, f. 1724 (se nedenfor), Einar, f. 1717, gift med enka Eli Kristoffersdatter Tangerud. Det var dessuten noen barn som d\u00f8de sm\u00e5.<\/p>\n\n\n\n
Jakob Svensen ble den f\u00f8rste selv-eieren p\u00e5 denne garden i nyere tid da han fikk skj\u00f8te i 1710 for 500 riksdaler. I 1714 fikk Jakob og hans bror Hans odelsskj\u00f8te p\u00e5 Skea og Leikvoll av Peder Olsen Blix. Ved skiftet etter Jakob Svensen i 1751 er netto-formuen satt til 748 riksdaler, medregnet 1 \u00bd skp. tunge i Skea. Velstanden var alts\u00e5 vokst betraktelig.<\/p>\n\n\n\n
Den nye eieren ble Jakobs s\u00f8nn Iver Jakobsen, 1724 – 1789, gift med Anne Tallaksdatter fra Svinndal i Fet, f. 1735. Barn: Jakob, 1755 – 1841, gift med Kari Larsdatter Leikvoll eller L\u00f8ren, overtok \u00c5lg\u00e5rd, Kari, 1760 – 1768, omkom i raset p\u00e5 Skea, Jon, 1763 – 1768, omkom ogs\u00e5 i raset, Peder 1765 – 1766, Anne, f. 1769, gift med Anders B\u00f8ler, Tallak, 1772 – 1859, overtok Skea (se nedenfor), Kari, f. 1775, gift med Hans Kristoffersen Egner, Hans, f. 1778, d\u00f8de sannsynligvis i 1847. Det m\u00e5 ha v\u00e6rt et barn til som d\u00f8de i Skeafallet ut fra de opp-lysninger Anne Tallaksdatter gir i dokumentet fra 1810.<\/p>\n\n\n\n
Anne og Ivers s\u00f8nn Hans Iversen var ugift, og i sitt testamente overdrar han all sin eiendom til sin bror Tallak mot \u00e5 utrede en viss sum til s\u00f8sknene og deres arvinger. Vi legger merke til at 100 speciedaler skal utbetales til en som het Ole Hansen Berg-eie.<\/p>\n\n\n\n
1810 og i en beskrivelse til av Anne Tallaksdatter. Iver b\u00e5de Skea og \u00c5lg\u00e5rd, og som nevnt flyttet han med familien til \u00c5lg\u00e5rd hvor han d\u00f8de i 1789. Anne opplevde forresten et ras til, nemlig L\u00f8renfallet som gikk i 1794 og tok med seg en del av \u00c5lg\u00e5rd. Hun flyttet tilbake til Skea og er oppf\u00f8rt der ved folketellingen i 1801.<\/p>\n\n\n\n
Ved arveskiftet etter Iver Jakobsen \u00c5lg\u00e5rd ble Skea overdratt til hans s\u00f8nn Tallak Iversen, 1772 – 1859. Han var gift to ganger, f\u00f8rste gang med Berte Nilsdatter Asak. Barn: Anne, f. 1798, gift med Kristian Larsen Mellom-Bingen, Marte, f. 1800, gift med Arne Larsen Merli (i 1855 kalt Arne Larsen Julton), Kari, 1806 – 1977, gift med Per (Peder) Jakobsen \u00c5lg\u00e5rd, Inger Maria, 1809 – 1883, gift 1. gang med Iver Jakobsen \u00c5lg\u00e5rd, gift 2. gang med Lars Olsen \u00c5lg\u00e5rd. Tallak Iversen fikk i 1810 kongelig bevilling til \u00e5 sitte i uskiftet bo, men f\u00f8r han giftet seg igjen, ble det holdt skifte etter Berte Nilsdatter i 1811. Formuen var p\u00e5 hele 2.800 riksdaler, derav var garden taksert til 1.400 daler. Dette tyder p\u00e5 solid velstand.<\/p>\n\n\n\n
Tallak giftet seg igjen med Kari Larsdatter Mellombingen, 1791 – 1872. Barn: Christian, 1812 – 1904, overtok en del av Skea (l\u00f8penr. 28b, dvs. 15\/2), Iver, 1815 – 1895, dro til Kristiania, Berte, 1817 – 1886, Karen, 1819 – 1896, Lars, 1821 – 1877, gift med Gunhild Olsdatter Asak, dro til Amerika, Hans 1822 – 1895, overtok 15\/1, Kristine, 1825 – 1892, Sven, 1828 – 1880, overtok 15\/1 sammen med sin bror Hans, Ole, 1832 – 1872, dro til Amerika, Johanne 1834 – 1902.<\/p>\n\n\n\n
Tallak Iversen og hans far har etter-latt seg en notisbok som enn\u00e5 finnes p\u00e5 Skea. Det er en skattebok, senere tiende-bok, som begynner i 1783 og g\u00e5r helt fram til 1916. Tallak betalte f.eks. i 1803 3 riks-daler i kirketiende, kvittert av kirkeeier Vangensten. (S\u00f8rum og Frogner kirker ble solgt i 1723 og i 1765 kj\u00f8pt av fogden O.H. Vangensten og senere av hans s\u00f8nn Jens Johan Vangensten). Omkring 1800 kan vi se at det ble betalt s\u00e5kalt ”stor-tiende” som er kvittert av prestene Gudmunsson (en islending) og Juell. Siste innf\u00f8rsel av tiende er fra 1916, kvittert av lensmann Ludvig Jensen.<\/p>\n\n\n\n
Men Tallak Iversen har ogs\u00e5 etter-latt seg en annen notisbok som hans s\u00f8nn Christian fortsatte \u00e5 skrive i. Tallak forteller at garden ble rammet av lynnedslag den 5. august 1849, som traff treskel\u00e5ven, som brant ned sammen med ”Feehuse” (m\u00e5 vel v\u00e6re fj\u00f8set), sauehuset og en halmskyku. \u00c5ret etter ble husene bygd opp igjen.<\/p>\n\n\n\n
I Tallak Iversens tid ble garden delt for noen \u00e5r. I 1855 ble det holdt skylddeling over l\u00f8penr. 28b, dvs. 15\/2, som Tallak samme \u00e5r skj\u00f8tet til sin s\u00f8nn Christian. Denne delingen foregikk p\u00e5 den gamle m\u00e5ten. Alle jordene ble delt i to, og de t var gjerde rundt alle jordene. Det var ogs\u00e5 egne hus p\u00e5 begge gardene. Delingsforretningen nevner at kj\u00f8peren, Christian Tallaksen, f\u00e5r den vestre delen av Gamle Skea. Husmannsplassen Skeabekken ble felles eiendom slik at husmannen skiftevis skulle arbeide p\u00e5 br. nr, 1 og br. nr. 2. Husene ble som nevnt delt, men noen hus var felles, bl.a. et fj\u00f8s, sauehuset, smia og ”t\u00f8rkehuset” (kjona).<\/p>\n\n\n\n
Den delen som alts\u00e5 fikk br. nr. 1 skj\u00f8tet arvingene etter Tallak i 1875 (kontrakt 1873) til Hans og Sven Tallak-s\u00f8nner Skea. Hans var f\u00f8dt 1822 og d\u00f8de i 1895. Sven var f\u00f8dt i 1828 og d\u00f8de i 1880. Begge var ugifte, og i 1900 er deres s\u00f8ster Johanne (1834 – 1902) oppf\u00f8rt som ”g\u00e5rds-brukerske”. Noe vanlig skj\u00f8te har hun ikke f\u00e5tt, men et skifteskj\u00f8te etter henne i 1903 opplyser at hun hadde f\u00e5tt Sven og Hans Tallaks\u00f8nners bo til ”fri raadighed”. Skj\u00f8tet ble i 1903 utstedt til Thorvald Christiansen Schea, og dermed var br. nr. 1 og br. nr. 2 sl\u00e5tt sammen igjen.<\/p>\n\n\n\n
Thor Hexeberg<\/h5>\n\n\n\n
Gardshistorien til Skea og Leikvoll fort-setter i neste nummer av Artikler med gardsnummer 2, 3, 4 og 5. Red.<\/strong><\/p>\n\n\n\nPr\u00f8ysen i S\u00f8rum<\/h6>\n\n\n\n
Vi har f\u00e5tt flere reaksjoner p\u00e5 v\u00e5r etter-lysning i forrige utgave av Artikler om \u00f8yenvitner til Alf Pr\u00f8ysens opphold i S\u00f8rum. Blant annet har vi f\u00e5tt vite at han i tillegg til Gjester ogs\u00e5 var fj\u00f8sr\u00f8kter p\u00e5 Hol. Vi kommer tilbake til dette i seinere utgaver av Artikler.<\/p>\n\n\n\n
Red.<\/strong><\/p>\n\n\n\nRusletur i Skea-omr\u00e5det<\/h6>\n\n\n\n
Sesongen med rusleturer med historielaget startet opp 22. mai. Denne gangen skulle vi ta en runde i Skeaomr\u00e5det, et historisk sv\u00e6rt interessant omr\u00e5de med gravhauger, gammel husmannsplass, leirrasomr\u00e5de, gammelt kirkested og gammel vegtras\u00e9.<\/p>\n\n\n\n
Hyggelig mange, 35 \u2013 40 personer m\u00f8tte fram ved kommunens verksted i Hoelsdalen, som var utgangspunktet for turen. Leif Mathisen var som vanlig god og lokalkjent guide.Vi gikk oppover langs sydsiden av Skeabekken over grunnen, til Hoelsenga og Huseby, og kom til bruover-gangen til for den gamle vegen som gikk til Skea fra Huseby og forbi Prestenga (i sin tid husmannsplass under prestegarden). Det rette navnet p\u00e5 Prestegarden er Huseby (Husaby).<\/p>\n\n\n\n
Her krysset vi bekken over p\u00e5 Skeasiden og fortsatte p\u00e5 nordsida av denne p\u00e5 den gamle atkomstvegen til Skeabekken, en gammel nedlagt hus-mannsplass under Skea. P\u00e5 begge sider av bekken fra Hoelsdalen er det ei smal slette. Dette er rasmasse som er tr\u00f8kt oppover da R\u00f8mua ble demt opp av raset i 1768, og som bekken har gravd seg leie gjennom. I Hoelsdalen er dette jordlaget kanskje 8 \u2013 10 meter djupt. P\u00e5 en sandtopp ut mot Prestegardsskauen s\u00e5 vi en ganske stor gravhaug.<\/p>\n\n\n\n
Deretter svingte vi opp lia til hus-mannsplassen Skeabekken, som var bebodd til en gang mellom 1945 og 1950. Den siste som bodde der var Olaf Schea. Husa var borte, men det var ordnet med en rasteplass p\u00e5 tomta med sittekrakker. Leif fortalte at Olaf Schea i sin tid var en meget god skil\u00f8per som hadde representert Norge i utlandet. Blant annet vant han et kombinert renn i Finland og satte en bakkerekord som st\u00e5r den dag i dag. (I parentes m\u00e5 det bemerkes at det visstnok var det siste rennet som ble arrangert der.)<\/p>\n\n\n\n
Schea selv var meget stolt av f\u00f8rstepremien han fikk i dette rennet, og gikk rundt og fortalte om pokalen: \u201dDen var som ei b\u00f8tte, gett!\u201d<\/p>\n\n\n\n
P\u00e5 rusleturen fortsatte vi turstien mot Valsenga. Der kunne vi se over mot Bergsgarda. Vi tok videre stien gjennom Skeaskauen mot Bergsvegen. Ogs\u00e5 her passerte vi gravhauger. Framme ved Skea-garda fortalte Leif om det store leirraset 15. april 1768. Ca. 500 dekar dyrket mark sklii ut. Han refererte sogneprest Mandalls skildring i Norske Intelligenz-seddeler for 20. april 1768.<\/p>\n\n\n\n
Men det finnes ogs\u00e5 ogs\u00e5 andre beretninger om dette raset. Anna Tallaks-datters dagbok (kone p\u00e5 Skea som reddet livet). Et gammelt sagn forteller at p\u00e5 en av garda satt det om natta ei bakstekjerring og baka flatbr\u00f8d. Da kom det inn en liten mann som bad henne vekke folka p\u00e5 garden og ba dom komme seg i sikkerhet fordi \u201den stor ul\u00f8kke ventet\u201d. Hun s\u00e5 gjorde og gikk til skogs, men de andre folka brydde seg ikke om henne. Hun hadde tatt av seg knappest\u00f8vla og satt dem p\u00e5 en kommode, men glemte disse. Om m\u00e5rran etter flaut kommoden med st\u00f8vla p\u00e5 i leirsuppa, s\u00e5 kjerringa fikk igjen st\u00f8vla sine. (Referenten g\u00e5r ikke god for sannhetsgehalten i denne historien.) <\/p>\n\n\n\n
Rusleturen fortsatte likevel fra Skea og tilbake til utgangspunktet gjennom selve rasomr\u00e5det og forbi det gamle kirkestedet. En veit vel ikke eksakt hvor dette l\u00e5, men innenfor en radius p\u00e5 100 \u2013 150 meter. Den gamle vegen mot B\u00f8ler, Grindbakken og Julton ser en lite eller ingenting til grunnet bulldosering, men den gikk p\u00e5 delet mellom Skea og Leikvoll. Vel tilbake ved startstedet kunne vi takke for en koselig tur i fint forsommerv\u00e6r.<\/p>\n\n\n\n
Kaare Svarstad<\/strong><\/strong><\/p>\n\n\n\nKirkeg\u00e5rdens dag<\/strong><\/p>\n\n\n\nVi minner om at historielaget sammen med S\u00f8rum kirkekontor torsdag 30. august 18.30 arrangerer den f\u00f8rste kirkeg\u00e5rdsvandring ved S\u00f8rum kirke. Professor Helge Klingen-berg vil orientere om en av de eldste og best bevarte kirkeg\u00e5rder p\u00e5 Romerike.<\/p>\n\n\n\n
Oppvekst p\u00e5 Melvold i Frogner i mellomkrigstida<\/strong><\/p>\n\n\n\nDel 16: Om husmanns-<\/h3>\n\n\n\n
plassene og folkene der<\/strong><\/p>\n\n\n\nDa jeg var 5 – 6 \u00e5r gammel, ble det bygget et nytt h\u00f8nsehus p\u00e5 Melvold. Huset hadde inn-gang fra enden og var delt i to rom. Den delen som en f\u00f8rst kom inn i var bygget av reisverk og var isolert med sagflis i veggene. Det var et \u00f8nskested for rottene som bodde der. Der hadde de et trygt og godt tilhold, og mat var det alltid rikelige mengder av framme p\u00e5 gulvet.<\/p>\n\n\n\n
Veggene i det innerste rommet var satt opp av t\u00f8mmer. Dette t\u00f8mmeret hadde v\u00e6rt vegger i fj\u00f8set p\u00e5 en gammel hus-mannsplass som het Veslehagan og hadde tilh\u00f8rt g\u00e5rden. Plassen hadde ligget like p\u00e5 vestsiden av jernbanelinja ca. 300 meter ovenfor den gamle Hestehagabrua. Jeg kan s\u00e5 vidt huske at jeg var med og hentet t\u00f8mmer fra det gamle fj\u00f8set da h\u00f8nsehuset skulle bygges. Selve l\u00e5ven stod igjen i noen \u00e5r etter at fj\u00f8set var revet, og den husker jeg godt. Husmannsstua, som hadde ligget like oppe ved jernbanegjerdet, var borte f\u00f8r min tid. Br\u00f8nnen som var der ble fyllt igjen etter krigen og da ble hele tomta jevnet ut. <\/strong><\/p>\n\n\n\n <\/h1>\n\n\n\nDen siste husmann i Veslehagan<\/h1>\n\n\n\n
Den siste husmannen som bodde i Vesle-hagan het Axel. Kona hans het Hedvig, og var fra Odalen eller Sol\u00f8r. De flyttet fra plassen f\u00f8r 1920. Hvor mange barn de hadde vet jeg ikke, men det var nok flere. Den eneste som jeg har h\u00f8rt snakk om er ei jente som ble kalt for \u201cmeteren\u201d. \u00c5rsaken til det skulle v\u00e6re at hun tok s\u00e5 lange skritt. Det jeg sikkert <\/strong>vet, er at det var ingen stor rikdom p\u00e5 plassen, og det var heller ingen overdreven renslighet. Tvert imot var det et utrolig gjennomf\u00f8rt griseri, selv til ei hus-mannsstue \u00e5 v\u00e6re. De hadde blant annet h\u00f8nene inne i stua, og da ble det jo vanskelig med noe s\u00e6rlig renhold. En gang min eldste s\u00f8ster var et \u00e6rend innom der, satt de og spiste, og ei h\u00f8ne stod da og spiste av stekepanna!<\/p>\n\n\n\nDa Axel og Hedvig skulle gifte seg, var han stolt over \u00e5 ha funnet seg ei kjerring som var velst\u00e5ende. I den anledning skal han ha uttalt f\u00f8lgende visdomsord: \u201cDet gjelder \u00e5 se seg godt for n\u00e5r en skal velge seg kjerring s\u00e5 en f\u00e5r noen som virkelig eier noe. For hu Hedvig har 60 kroner, hu.\u201d Dette hendte vel en gang i 1870-\u00e5ra, og det er klart at den summen ble regnet for \u00e5 v\u00e6re mange penger den gangen. Det var sikkert flere \u00e5rs-l\u00f8nner for ei budeie eller tjenestejente, som Hedvig sikkert hadde v\u00e6rt, og det l\u00e5 nok mye slit og strev bak for \u00e5 kunne legge seg opp de pengene. Hun hadde rimeligvis v\u00e6rt b\u00e5de arbeidssom, forsiktig og sparsommelig gjennom flere \u00e5r for \u00e5 kunne klare det.<\/p>\n\n\n\n
<\/h1>\n\n\n\nVeslehagan<\/h1>\n\n\n\n
Eiendommen til husmannsplassen Vesle-hagan var p\u00e5 13 – 14 m\u00e5l, og l\u00e5 mellom jernbanen og \u00f8stjordet p\u00e5 Nedre Moe. Den ene siden av jordet grenset mot Jeksle-bekken. Den andre enden, som l\u00e5 like bak l\u00e5ven p\u00e5 plassen, grenset mot jordet til den Melvold-g\u00e5rden som ligger like \u00f8st for jernbanen, og som i min ungdom var eid av Marius Hval. Denne grensen var vel omlag 100 meter lang, og gikk alts\u00e5 mellom jern-banen og jordet p\u00e5 Moe. Under siste krig ble husmanns-eiendommen Vesle-hagan gitt til min bror, som da hadde giftet seg til den Melvold-g\u00e5rden. Han fjernet da grense-gjerdet, og de 13 – 14 m\u00e5lene, som han planerte noe, ble tatt i bruk som innmark. Alt er bra traktorjord, bortsett fra lia ned mot Jeksla, som er for bratt.<\/p>\n\n\n\n
I min barndom brukte vi omr\u00e5det til hestehavn, og det var en forferdelig lang og sv\u00e6rt tungvint vei for \u00e5 komme dit fra Melvold. N\u00e5r vi om sommerkveldene skulle ri dit bort med hestene, m\u00e5tte vi f\u00f8rst ned all\u00e9en, s\u00e5 opp Trondheimsveien til Moe-veiskillet. Videre red vi bortover Hesthaga-veien og over jernbanebrua. S\u00e5 var det \u00e5 svinge opp over g\u00e5rdsplassen p\u00e5 \u00d8stre Melvold. I den bortre kanten av g\u00e5rds-plassen var det et le inn til skogen som h\u00f8rte til hjemme. Der m\u00e5tte vi dra ut le-staurene, og etter at hestene var kommet gjennom, var det \u00e5 stenge igjen. Vi fortsatte s\u00e5 gjennom skogen p\u00e5 en vei som f\u00f8rte til ei grind i gjerdet mot jernbanen. Der m\u00e5tte vi igjen stige av hestene for \u00e5 \u00e5pne grinda. F\u00f8r vi leiet hestene ut p\u00e5 planovergangen, m\u00e5tte grinda lukkes, og vi m\u00e5tte se og lytte veldig godt s\u00e5 vi ikke skulle bli overrasket av et tog. Det gikk heldigvis bestandig bra.<\/p>\n\n\n\n
Vel over planovergangen var det \u00e5 \u00e5pne neste grind, som \u00e5pnet veien inn til jordet til \u00d8stre Melvold, like ved gjerdet til Veslehagan. S\u00e5 var det \u00e5 lukke den grinda igjen og leie hestene bort til leet inn til havna. Da det var \u00e5pnet og lukket, ble hestene endelig sluppet, og de kunne rulle seg og nyte friheten. N\u00e5r hestene skulle hentes igjen litt over klokka fem om morgenen, var det den samme tungvinte operasjonen igjen, bare i omvendt rekke-f\u00f8lge. N\u00e5r vi gikk fra havna uten hester, tok vi en snarvei langs gjerdet til Nedre Moe og opp til Hesthagaveien, og som oftest rett over jordet og hjem.<\/p>\n\n\n\n
Jeg pr\u00f8ver \u00e5 forklare dette med veien til havnehagen for hestene i Veslehagan s\u00e5 detaljert for \u00e5 vise hvor tungvint og bak-vendt mange ting kunne v\u00e6re f\u00f8r. Den gang gikk det p\u00e5 et vis fordi vi jo praktisk talt ikke hadde betalt for det vi gjorde. I dag hadde det ikke nyttet. Og s\u00e5 m\u00e5 det f\u00f8yes til at hestene ikke gikk p\u00e5 havna i Veslehagan hver eneste natt hele sommeren. Noen ganger beitet de p\u00e5 kulturbeitet i Vesle-hagan, eller sammen med kuene i havna nedover mot skolen.<\/p>\n\n\n\n
<\/h1>\n\n\n\nHestehagan<\/h1>\n\n\n\n
Det var en annen eiendom som ogs\u00e5 hadde v\u00e6rt husmannsplass under g\u00e5rden hjemme. Vi kalte den for Hestehagan, men til slutten av det 17. \u00e5rhundre het stedet Torstuen. I gamle papirer st\u00e5r det at en Jens Andersen bodde i Hestehagan i 1865. Han var den siste husmannen der. Jens kom fra Gjerdrum og var smed. Han var ellers kjent som en nevenyttig mann p\u00e5 flere m\u00e5ter. Han var gift med Anna Larsdatter, som var fra Sverige, og var 35 \u00e5r gammel i 1865.<\/p>\n\n\n\n
Husene i Hestehagan l\u00e5 like inntil bygdeveien melom Moe-veiskillet og Leirsund, p\u00e5 vestsiden av jernbanen. Det h\u00f8rte ca. 9 m\u00e5l jord til plassen. En \u00e5pen gr\u00f8ft p\u00e5 vestsiden dannet grensen mot Melvold-eiendommen. Et godt stykke ned-over svingte dalf\u00f8ret med gr\u00f8fta med en liten bekk \u00f8stover mot jernbanelinja. P\u00e5 s\u00f8rsiden av husene var det en pen slette, men ned mot dalf\u00f8ret i s\u00f8r var det sv\u00e6rt bratt. <\/p>\n\n\n\n
Jens d\u00f8de f\u00f8r 1875, men enka og s\u00f8nnen Lauritz bodde sammen og hjalp hverandre s\u00e5 godt de kunne. Hestehagan hadde som nevnt opph\u00f8rt \u00e5 v\u00e6re husmanns-plass og jorda var igjen lagt under Melvold. Det var bare igjen et par m\u00e5l jord rundt husene til g\u00e5rdsplass, hage og et potet-stykke.<\/p>\n\n\n\n
<\/h1>\n\n\n\nTreskeverk p\u00e5 Melvold<\/h1>\n\n\n\n
Jens var en dyktig smed, og han var ogs\u00e5 en dyktig snekker. Han laget et treskeverk, en s\u00e5kalt \u201cveggmaskin\u201d, som var i bruk p\u00e5 Melvold fram til 1885. I 1886 ble det dannet et andelslag som het \u201cFrogner Gamle Treskelag\u201d. De kj\u00f8pte et stort Hornsby treskeverk med dampmaskin som skulle ambulere rundt p\u00e5 mange g\u00e5rder. Det var til stor nytte og glede for dem som fikk benytte seg av det, og en voldsom forbedring og lettelse i forhold til den sliuren som var blitt benyttet til tresking tidligere. Dette treske-verket var i bruk p\u00e5 mange g\u00e5rder helt til 1914. Da ble det solgt, og treskelaget kj\u00f8pte da et stort, nytt og flott \u201cMarschall\u201d treske-verk som var i bruk til 1945. Det var det siste \u00e5ret treskeverket ambulerte.<\/p>\n\n\n\n
Veggmaskinen som Jens laget stod oppe p\u00e5 l\u00e5ven og var av bare treverk. Det var ogs\u00e5 kj\u00f8revandringen, eller heste-vandringen, som den ble kalt. Ogs\u00e5 den var blitt laget av Jens. Den stod bak l\u00e5ven, i \u201cmaskinhuset\u201d, som det ble kalt. Far fortalte at han m\u00e5tte kj\u00f8re hestevandringen mange ganger da han var liten. Det var bare s\u00f8le der hvor den stod, og det var et trettsomt og kjedelig arbeid b\u00e5de for kj\u00f8rekar og hester.<\/p>\n\n\n\n
Det var to hester som ble brukt til denne kj\u00f8ringen, og de m\u00e5tte g\u00e5 rundt og rundt der inne hele tiden. Det ble dype groper i s\u00f8la etter hestebena, og h\u00f8ye rygger mellom hver grop som hestene m\u00e5tte l\u00f8fte bena over for hvert skritt. Jeg kan ikke skj\u00f8nne hvorfor det ikke ble lagt et skarve gulv som hestene kunne g\u00e5 p\u00e5, for det m\u00e5tte ha v\u00e6rt en stor fordel og mye lettere for dem. Det var veldig viktig at hestene gikk jevnt og passe fort. Hvis ikke, ble det straks ropt fra l\u00e5ven, og da var han som la i treskeverket ikke blid. Far fortalte ogs\u00e5 at det hang ei lita lampe p\u00e5 veggen der hestevandringen stod. Den lyste s\u00e5 svakt at det n\u00e6rmest var m\u00f8rkt der inne.<\/p>\n\n\n\n
I min bestefars tid var det tross alt en veldig framgang n\u00e5r det gjelder treskingen. Da han begynte som g\u00e5rdbruker i 1863 var det bare sliuren som ble brukt. Litt senere, jeg vet ikke n\u00f8yaktig n\u00e5r, kom vegg-maskinen. Til slutt kom alts\u00e5 et stort, fint treskeverk som ble drevet av dampmaskin. Det var et utrolig stort framskritt i l\u00f8pet av 23 \u00e5r.<\/p>\n\n\n\n
Etter at veggmaskinen ble tatt av bruk, ble den heldigvis tatt vare p\u00e5, og har n\u00e5 i mange \u00e5r st\u00e5tt p\u00e5 Folkemus\u00e8et p\u00e5 Bygd\u00f8y. Jeg har v\u00e6rt der flere ganger og sette p\u00e5 den, og det er en spesiell f\u00f8lelse \u00e5 tenke p\u00e5 at denne maskinen har v\u00e6rt brukt p\u00e5 g\u00e5rden hjemme, og at far har kj\u00f8rt heste-vandringen som ble brukt som drivkraft.<\/p>\n\n\n\n
<\/h1>\n\n\n\nSenere leieboere i Hestehagan<\/h1>\n\n\n\n
Det aller f\u00f8rste jeg kan huske om Heste-hagan, var en ganske liten bygning i en etasje. Den gamle smia til Jens kan jeg s\u00e5 vidt erindre stod der. Den var liten, lav og gr\u00e5, men hvordan det var inne, husker jeg sv\u00e6rt lite av, bare at det stod en sv\u00e6r ambolt der. P\u00e5 sydsiden av g\u00e5rdsplassen stod det et gammelt stabbur. Det var ikke stort, men det var vel heller ikke s\u00e5 mye som skulle oppbevares der. B\u00e5de smia og stabburet ble revet da jeg var 4 – 5 \u00e5r gammel. I stedet ble det satt opp et lite skjul.<\/p>\n\n\n\n
Lauritz Jensen giftet seg etter 1910. Kona hans het Kristine, og var fra Feiring i L\u00f8renskog. De hadde to gutter, Jens og Lorentz. Jens var noe eldre enn jeg, Lorentz noe yngre. F\u00f8rst i 1920-\u00e5rene flyttet familien, og far leide da bort huset. De f\u00f8rste leieboerne het Plesner. Faren arbeidet i Kristiania, og de hadde en s\u00f8nn og en datter, Ragnar og Elsa.<\/p>\n\n\n\n
I 1925 begynte det med kring-kastingssendinger i Norge, og i Hestehagan hadde de radio. Det var et s\u00e5kalt \u201clampe-apparat\u201d med h\u00f8retelefoner. Apparatet trengte jo str\u00f8m, men det var ikke tilkoplet lysnettet. Str\u00f8mmen fikk apparatet fra et syrebatteri. Jeg husker at jeg fikk g\u00e5 til Hestehagan en l\u00f8rdag ettermiddag om vinteren for \u00e5 h\u00f8re radio. Det var f\u00f8rste gang jeg fikk h\u00f8re det, og det var til og med barnetimen. Det var liksom b\u00e5de morsomt og uvirkelig p\u00e5 en gang.<\/p>\n\n\n\n
Hvor lenge familien Plesner bodde i Hestehagan, husker jeg ikke. Huset var nok for trangt for dem, for det hadde bare en etasje. For \u00e5 skaffe bedre plass bygget far p\u00e5 en etasje, men huset ble ikke pent lenger. I l\u00f8pet av mange \u00e5r bodde det flere familier i huset der. Den siste som bodde der var en gammel onkel av oss. Han var enkemann og bodde der fra h\u00f8sten 1934 til 1959.<\/p>\n\n\n\n
Far gav Hestehagan til mine to eldste s\u00f8stre i 1946. De leide ut huset helt til f\u00f8rst p\u00e5 1960-tallet. Etter at den siste leieboeren var ute av huset, ble det pusset opp, og s\u00f8strene mine flyttet selv inn der vinteren 1963, og bodde der til sommeren 1973. Da m\u00e5tte de flytte ut fordi huset l\u00e5 til hinder for omlegging og utvidelse av den gamle veien. I forbindelse med at det ble bygget ny bru over jernbanen, ble veien flyttet og utbedret mye.<\/p>\n\n\n\n
S\u00f8strene mine var tross alt heldige. Akershus Fylkes Veivesen satte opp en ny, moderne villa for dem i Lerkeveien p\u00e5 Frogner, og der var det bare \u00e5 flytte rett inn. Da de vel hadde flyttet, ble huset brent og Hestehagans historie var dermed slutt for godt. En epoke var kommet til veis ende.<\/p>\n\n\n\n
<\/h1>\n\n\n\nHusmannsplassen Sletta<\/h1>\n\n\n\n
Et annet sted som for lenge siden hadde v\u00e6rt husmannsplass under Melvold, var Sletta. Plassen l\u00e5 like inntil bygdeveien til Leirsund omtrent 100 meter fra Moe-veiskillet, p\u00e5 et jorde som heter Trekanten.<\/p>\n\n\n\n
I gamle papirer st\u00e5r det f\u00f8lgende: I 1865 bodde det der en husmann som het Gudbrand Kristoffersen. Han var da 49 \u00e5r gammel. Han var fra Sol\u00f8r og arbeidet ved jernbanen. Kona hans, Ingeborg Olsdatter, var den gang 44 \u00e5r. Ikke lenge etter m\u00e5 Gudbrand ha d\u00f8dd, og enka, som fortsatt var relativt ung, hadde sikkert giftet seg igjen.<\/p>\n\n\n\n
Det g\u00e5r ikke fram av papirene, men far fortalte at i hans barndom bodde det et ektepar i Sletta som het J\u00f8rgen og Ingeborg. Det eneste jeg vet om dem er at J\u00f8rgen arbeidet ved jernbanen og stjal ved i \u00d8st-hagan p\u00e5 Melvold, og at Ingeborg sydde for folk. Det h\u00f8res enkelt og greit ut, og vi f\u00e5r h\u00e5pe at de to greide seg bra.<\/p>\n\n\n\n
Stua i Sletta hadde som nevnt ligget like ved \u201cHesthagaveien\u201d. En gang da jeg var sm\u00e5gutt, og jordet skulle pl\u00f8yes, st\u00f8tte plogen bort i en stor stein. Den hadde ligget under huset i Sletta, og telan hadde etter hvert hevet den opp. Jeg kan ogs\u00e5 huske at det stod rester av noen spireabusker i vei-renna der hvor plassen hadde v\u00e6rt. Dette er mange \u00e5r siden, og alt er borte n\u00e5.<\/p>\n\n\n\n
<\/h1>\n\n\n\nHusmannsplassen Engerl\u00f8kken<\/h1>\n\n\n\n
En annen plass som er nevnt i gamle papirer s\u00e5 sent som i 1865, er Engerl\u00f8kken. Far fortalte meg antakelig ogs\u00e5 om den plassen og hvor den l\u00e5, men til min store ergrelse kan jeg ikke huske hva han sa. Jeg har senere fors\u00f8kt \u00e5 finne ut hvor plassen kan ha ligget, men det har dessverre ikke v\u00e6rt mulig til n\u00e5.<\/p>\n\n\n\n
<\/h1>\n\n\n\nPlassen Svingen<\/h1>\n\n\n\n
Plassen Svingen l\u00e5 i nordenden av der idrettsplassen p\u00e5 Frogner i dag ligger. Den hadde en gang i tida v\u00e6rt husmannsplass, men det m\u00e5 ha v\u00e6rt sv\u00e6rt lenge siden. I min barndom bodde Karl Andersen og kona hans Marthe Larsdatter i Svingen. De ble aldri kalt annet enn Karl og Marthe Svingen.<\/p>\n\n\n\n
Karl Andersen Svingen var f\u00f8dt i 1845, og var skomaker som sin far. Marthe var fra Nes i Hallingdal, og var i sin tid kommet til Melvold som budeie eller inne-jente. I Svingen var det bare et lite hus med et eneste rom. Da Karl vokste opp der sammen med foreldrene og en stor s\u00f8sken-flokk, var det ogs\u00e5 to skomakersvenner som vanligvis arbeidet og bodde i Svingen. Der spiste og sov alle i det samme rommet, og det skulle v\u00e6rt rart \u00e5 se hvordan alt gikk for seg n\u00e5r de la seg om kvelden og n\u00e5r de stod opp om morgenen. Det var neppe mulighet for en grundig vask og tannpuss for alle, men selv om hygienen ikke alltid var p\u00e5 topp, gikk det likevel bra.<\/p>\n\n\n\n
Utenfor stua var det en liten gang, og derfra kom en rett inn i rommet. Marthe hadde det alltid rent og ryddig, og det var i all sin enkelhet koselig i Svingen. Til venstre innenfor d\u00f8ra stod det en pen kommode med ei fin klokke opp\u00e5. Klokka hadde glass rundt det hele, og det imponerte meg veldig, for en kunne se hele urverket.<\/p>\n\n\n\n
Mot s\u00f8r i rommet var det et ganske stort tre fags vindu, og foran det stod spise-bordet. I hj\u00f8rnet mot s\u00f8r og vest stod ei stor, bred dobbeltseng. Litt til h\u00f8yre, midt i rommet, stod komfyren. Til h\u00f8yre for d\u00f8ra var det en lettvegg som gikk et stykke inn i rommet. Bak denne, med ryggen mot, satt Karl med skomakerarbeidet sitt. Foran seg hadde han et lite bord fullt med forskjellig slags redskap som han brukte i arbeidet sitt. Rundt kanten av bordet var det spikret p\u00e5 lange l\u00e6rstrimler med sm\u00e5 \u00e5pninger mellom hver spiker. I disse \u00e5pningene satte han ned forskjellig verkt\u00f8y for \u00e5 ha orden p\u00e5 sakene sine. P\u00e5 den andre siden av bordet stod det en stor symaskin som han brukte til s\u00f8mming av overl\u00e6r, eller notler som han kalte det n\u00e5r han sydde nye st\u00f8vler eller sko. Ved siden av symaskinen hadde han lester i forskjellig st\u00f8rrelse i en sekk. Disse lestene brukte han til \u00e5 forme nytt skot\u00f8y etter.<\/p>\n\n\n\n
En varm, fin sommerdag da d\u00f8ra til stua i Svingen stod \u00e5pen, kom det en r\u00f8ys-katt inn. Den for omkring og ble naturligvis redd. Til sist fikk den gjemt seg bak leste-sekken. Det ble naturligvis oppstyr i det ellers rolige milj\u00f8et, men de fikk til slutt r\u00f8yskatten ut igjen, og alt endte bra.<\/p>\n\n\n\n
<\/h1>\n\n\n\nP\u00e5 bes\u00f8k i Svingen<\/h1>\n\n\n\n
Som sm\u00e5gutt var jeg mye i Svingen. Var det skot\u00f8y hjemme som skulle til reparasjon, og det var det ofte, s\u00e5 var det for det meste jeg som gikk til skomakeren. Det var b\u00e5de \u00e5 bringe og hente. Der Melvold ungdomsskole ligger i dag, var det den gang ei lita myr som bekken hadde dannet. Der vokste det bekke-blom som jeg ofte tok med til Marthe s\u00e5 hun skulle ha litt \u00e5 pynte med p\u00e5 bordet.<\/p>\n\n\n\n
Karl var en ganske stor og kraftig mann. Marthe var noks\u00e5 liten og tynn. De hadde flere barn som n\u00e5 var voksne og hadde flyttet ut lenge f\u00f8r min tid. Jeg kjente derfor lite til dem.<\/p>\n\n\n\n
En gang jeg var i Svingen og Marthe drev og vasket opp, slapp hun en kopp i gulvet s\u00e5 den gikk i stykker. Dette oppfattet Karl \u00f8yeblikkelig, og jeg husker tydelig hans replikk i den anledning: \u201cDet var vel ikke bartekoppen min du slo i stykker?\u201d Marthe kunne tr\u00f8ste ham med at det var det ikke, og da gjorde det ikke s\u00e5 mye. Karl hadde nemlig store barter, og han hadde en spesiell \u201cbartekopp\u201d med en liten tverrplate opp\u00e5 for \u00e5 hindre bartene i \u00e5 komme ned i det som han skulle drikke. Koppen var hvit og hadde et noe snirklet m\u00f8nster utvendig. Den var ogs\u00e5 ganske stor.<\/p>\n\n\n\n
Skomakeren Karl Svingen<\/h1>\n\n\n\n
Karl sydde b\u00e5de st\u00f8vler og sko. Han kunne ikke sy beks\u00f8mskot\u00f8y, men festet s\u00e5lene med plugger av tre. Det han laget av skot\u00f8y var gjennom solid – og klumpete. L\u00e6ret til skot\u00f8yet som han sydde til oss, var garvet av huder og skinn hjemmefra. Det ble jo slaktet b\u00e5de kuer, okser og kalver, og mange av skinnene ble tatt med til garver Refsum i Oslo. Der ble de garvet p\u00e5 ordentlig gammeldags m\u00e5te i bad med eikebark. Det tok sin tid, men resultatet ble bedre enn slik det blir gjort i dag, hurtig-garving med syre.<\/p>\n\n\n\n
Det var rent h\u00f8ytidelig n\u00e5r Karl skulle ta m\u00e5l til nytt skot\u00f8y. P\u00e5 veggen over lestesekken sin hadde han flere strimler sammenbrettet av gr\u00e5tt papir. I disse strimlene var det klippet diverse hakk som skulle tjene som rettledning n\u00e5r han skulle ta m\u00e5l av f\u00f8ttene. Jeg kan enda, n\u00e5r jeg vil, for-nemme den f\u00f8lelsen det var n\u00e5r han la papir-remsen rundt foten for \u00e5 ta m\u00e5l. Samtidig med at dette skjedde kom Marthe med diverse bemerkninger n\u00e5r det gjaldt st\u00f8rrelsen p\u00e5 st\u00f8vlene. N\u00e5r det var vinter-st\u00f8vler det skulle m\u00e5les til, kom hun alltid med gode r\u00e5d og gav beskjed om at jeg m\u00e5tte ha en ekstra sokk p\u00e5 meg n\u00e5r Karl tok m\u00e5l. Deretter fikk Karl beskjed om at han m\u00e5tte ha st\u00f8vlene ferdige til \u201cvinternatten\u201d, som hun uttrykte seg. Hvilket tidspunkt om h\u00f8sten det var, ble jeg aldri klar over.<\/p>\n\n\n\n
P\u00e5 slutten av min tid p\u00e5 folkeskolen kom en dag en gutt med nye, kj\u00f8pte brune sko. De var lette og fine, og du verden hvor jeg i all hemmelighet beundret dem. Jeg \u00f8nsket at jeg skulle hatt noe s\u00e5 fint selv. Jeg hadde bare et par \u201cKarl Svingen\u201d-sko, og de m\u00e5tte jeg bruke b\u00e5de hjemme og p\u00e5 skolen. Om kvelden dagen f\u00f8r jeg skulle p\u00e5 skolen var skoene gjerne fulle av leire etter at jeg hadde brukt dem p\u00e5 jordet om dagen. Da m\u00e5tte jeg vaske dem. F\u00f8r jeg gikk p\u00e5 skolen neste dag var de s\u00e5pass t\u00f8rre at jeg kunne pusse dem, og da ble de etter mitt skj\u00f8nn ganske bra. Det var forresten mange p\u00e5 skolen som hadde d\u00e5rligere skot\u00f8y enn meg.<\/p>\n\n\n\n
<\/h1>\n\n\n\nHage og uthus i Svingen<\/h1>\n\n\n\n
I Svingen hadde de vedskjul med skr\u00e5tak bygget inntil ved siden av huset. Der var det naturligvis bare jordgulv, og det skr\u00e5dde ganske sterkt ned mot bekken som gikk p\u00e5 nordsiden av huset. P\u00e5 baksiden mot vest, inntil huset, var do. Det var uten d\u00f8r, og det var jo b\u00e5de enkelt og greit. Karl fortalte meg at han en gang i sine yngre dager hadde g\u00e5tt til Kristiania og hjem igjen. Han gjorde vel neppe turen p\u00e5 en dag, men han sa det hadde v\u00e6rt en p\u00e5kjenning. Han betrodde meg at han var s\u00e5 sliten at det \u201cvar blitt blod i doen\u201d etterp\u00e5. Ja, det m\u00e5tte virkelig ha v\u00e6rt noe til tur!<\/p>\n\n\n\n
Inngangen til huset var mot \u00f8st, og der og p\u00e5 sydsiden var det en pen liten hage med b\u00e5de b\u00e6rbusker og blomster. Kanskje var det et par sm\u00e5 epletr\u00e6r der ogs\u00e5. Ved gjerdet inn til Frogner skole l\u00e5 regnvanns-br\u00f8nnen. Derfra m\u00e5tte de b\u00e6re det vannet de trengte i husholdningen. For \u00e5 holde vann-standen i br\u00f8nnen mest mulig konstant, hadde Karl lagt en lang trerenne fra tak-renna p\u00e5 huset og bort til br\u00f8nnen.<\/p>\n\n\n\n
Jeg har helt glemt \u00e5 fortelle hvorfor stedet het Svingen. Det hadde sin enkle og naturlige \u00e5rsak i det faktum at den gamle kongeveien gikk like forbi huset, og der gikk den i en skarp sving. Veien var i bruk til ca. 1870. Da kom den nye Trondheims-veien fra brua og oppover dalf\u00f8ret i havna p\u00e5 Melvold. Videre gikk den langs hage-gjerdet p\u00e5 Melvold og rett over jordet mot Nedre Moe. Der gjorde den en skarp sving, og kom inn p\u00e5 gamleveien igjen mellom de \u00f8vre Moe-g\u00e5rdene.<\/p>\n\n\n\n
<\/h1>\n\n\n\nStua i Svingen blir revet<\/h1>\n\n\n\n
Jeg husker en gang jeg var med far til Svingen. Det m\u00e5tte ha v\u00e6rt h\u00f8sten 1925, for radiosendingene fra Kringkastings-selskapet hadde akkurat startet. Far og Karl snakket sammen om dette \u201cvidunderet\u201d, som en kunne h\u00f8re folk snakke gjennom uten at det var n\u00f8dvendig med noen tr\u00e5d. Dette at en kunne h\u00f8re hva andre sa selv om det ikke var noen direkte forbindelse med ledning, gjorde dem litt redde ogs\u00e5. De lurte p\u00e5 om andre kunne h\u00f8re hva de snakket sammen om der inne. Jeg tror nok at det var Karl som hadde denne frykten, for far visste nok bedre. Men for meg sitter den samtalen som spikret i minnet.<\/p>\n\n\n\n
Karl og Marthe bodde i Svingen helt til han var omtrent 85 \u00e5r. Da flyttet de til S\u00f8rvald, og stua deres ble revet. Skomaker-sakene hans og det helt spesielle snekker-bordet ble kastet. Ingen forstod den gang hvilken kulturhistorisk betydning disse tingene hadde. I dag kan jeg ikke se p\u00e5 dette at alt ble \u00f8delagt som annet enn ren uforstand og vandalisme. Men alle de gode minnene etter Karl og Marthe har jeg i hvert fall fortsatt.<\/p>\n\n\n\n
Kristian Lieungh<\/h2>\n\n\n\n
Kjenn din bygd 8. september<\/strong><\/p>\n\n\n\n\u00c5rets tradisjonelle rundtur i S\u00f8rum med buss finner sted l\u00f8rdag 8. september klokka 11.00. Bussen starter fra Biblioteket p\u00e5 S\u00f8rumsand, og det er p\u00e5melding til Kultur-kontoret p\u00e5 forh\u00e5nd. Som vanlig er det Leif Mathisen som er guide. Reiseruta varierer litt fra \u00e5r til \u00e5r, men dersom du f\u00f8rst og fremst vil skaffe deg en oversikt over bygdas kulturhistorie uten forel\u00f8pig \u00e5 g\u00e5 for dypt inn i n\u00e6rstudier av det enkelte kultur-minne, er dette turen for deg!<\/p>\n\n\n\n
Rusletur gjennom S\u00f8rumsand<\/strong><\/p>\n\n\n\nS\u00f8ndag 9. september er det valgdag, og mange tar seg da likevel en tur ut for \u00e5 avgi stemme. N\u00e5r du likevel er p\u00e5 farten, kan du ogs\u00e5 bli med historielaget og Leif Mathisen p\u00e5 en rusletur gjennom S\u00f8rumsand. Vi m\u00f8tes p\u00e5 Bingsfoss ungdomsskole klokka 13.00. Hvor turen vil g\u00e5 er fortsatt ikke helt avklart, men trolig f\u00f8lger vi Glomma til R\u00e5dhuset og sorenskriverkontoret, passerer under jernbanebrua og f\u00e5r et innblikk i den eldste bebyggelse p\u00e5 \u00f8stsida av jernbanen.<\/p>\n\n\n\n
Liv og leven p\u00e5 Skansen<\/strong> <\/p>\n\n\n\nVi minner ogs\u00e5 om Blaker Skanses Venner sitt arrangement s\u00f8ndag 26. august klokka 14.00, der Odd Sars Olsen vil vise rundt p\u00e5 Skansen og fortelle fra festningens historie. En spesiell oppfordring g\u00e5r til v\u00e5re mange medlemmer i Frogner som kanskje aldri tidligere har satt sin fot p\u00e5 Blaker Skanse. Stedet er verdt et bes\u00f8k!<\/p>\n\n\n\n
G\u00e5rdshistorie inntil 1647<\/strong><\/p>\n\n\n\nI et arkivskap p\u00e5 biblioteket i S\u00f8rumsand ligger det et manuskript med denne over-skriften. Det er skrevet av den senere professor i historie, Andreas Holmsen. P\u00e5 omslaget st\u00e5r det ”TIL BIND III”. Et usignert brev til ”Hr. cand. filol. Andreas Holmsen, Oslo” er med blyant datert ”juli 44”. Dette er to \u00e5r etter at f\u00f8rste bind av bygdebok for S\u00f8rum var utgitt, og optimismen stor med tanke p\u00e5 en snarlig utgivelse av bind to og tre, det siste med gards- og slektshistorien.<\/p>\n\n\n\n
Fordi vi n\u00e5 st\u00e5r foran realisering av bygdebokprosjektet, vil vi gjerne trykke Andreas Holmsens manuskript her i Artikler fra Blaker og S\u00f8rum historielag. Og vi velger den rekkef\u00f8lgen som Holmsen selv valgte, nemlig etter stigende matrikkel-nummer.<\/p>\n\n\n\n
Vi startet gjennomgangen av Andreas Holmsens manuskript i nr. 4 \u2013 1999, og f\u00f8rte det med et mindre avbrudd fram til gardsnummer 31 i nr. 5 \u2013 2000. Det er om lag det omr\u00e5det som f\u00f8rste bind av den nye bygdeboka vil omfatte. I det f\u00f8rste nummer av Artikler 2001 startet vi s\u00e5 p\u00e5 det som trolig blir en del av innholdet i bind 2: S\u00f8rvald, \u00c5lg\u00e5rd, Smedsrud og S\u00f8rum. I Artikler nr. 2 fortsatte vi med S\u00f8rvald, \u00c5lg\u00e5rd, Smedsrud og S\u00f8rum. I Artikler nr. 3 presenterte vi Sennerud, begge \u00d8stby-gardene og Lystad. Denne gang er vi kommet fram til gardsnummer 45, 46, 47, 48 og 49. Vi mottar gjerne kommentarer og innspill til Andreas Holmsens manuskript fra leserne.<\/p>\n\n\n\n
Vestby<\/strong><\/p>\n\n\n\nDe to nuv\u00e6rende g\u00e5rdsnummer g\u00e5r tilbake p\u00e5 tre gammelnorske g\u00e5rder, n\u00f8rdre og s\u00f8re g\u00e5rden Vestby og s\u00e5 en s\u00e6rskilt g\u00e5rd, Hofs-rud. De to V-g\u00e5rdene ser ut til \u00e5 ha v\u00e6rt jevnstore, p\u00e5 3 – 4 markebol hver, og delingen av den oprinnelige V-g\u00e5rden ligger nok ikke s\u00e5 sv\u00e6rt langt tilbake i gammel-norsk tid. Begge var fullg\u00e5rder og holdt sig i bruk efter Manndauen. De var fullgarder ennu 1647, men ble senere i 1600-\u00e5rene satt ned i halvg\u00e5rdsklassen, enda de beholdt sin skyld fra 1500-\u00e5rene, 1 \u00bd skpd tunge hver, og dertil 5 lpd hver for Hofsrud \u00f8deg\u00e5rd. Denne eiendommen, som alts\u00e5 hadde en nyere skyld av \u00bd skpd tunge, m\u00e5 efter navnet ha v\u00e6rt brukt som selvstendig g\u00e5rd i gammelnorsk tid, men er s\u00e5 blitt nedlagt. N\u00e5r den kom under V-g\u00e5ren er ikke godt \u00e5 vite. Viss\u00f8resatsene i 1577 sier ingen ting; men p\u00e5 den tid m\u00e5 allikevel underbruks-forholdet ha v\u00e6rt gammelt, for Hofsrud blir i 1575 kalt ”Wessby \u00f8degardt”. I 1600-\u00e5rene blir \u00f8deg\u00e5rden helst karakterisert som skog, men i slutten av \u00e5rhundret kalles den en ”s\u00e6rdeles plass”.<\/p>\n\n\n\n
Eierforhold<\/strong><\/p>\n\n\n\nEfter R\u00f8deboka hadde Imshaug kirke ”tridjungen” i V., som det blev betalt 2 kyr i jordleie av. Det svarer efter vanlige verdi-forhold til 10 \u00f8yresbol, og det m\u00e5 ha v\u00e6rt tredjeparten av den ene V-g\u00e5rden – den s\u00f8re. Samtidig blir det nemlig opgitt at Sudreim kirke hadde 10 \u00f8yresbol i V. i n\u00f8rdre garden, og i nyere tid, da Imshaugkirkens gods kom under hovedkirken, hadde S\u00f8rumskirken \u00bd skpd tunge i hver av g\u00e5rd-ene, og det var nettopp tredjeparten av hele skylda. Hovedparten i g\u00e5rdene med bygsel-r\u00e5digheten h\u00f8rte da til S\u00f8rums prestebol, som 1575 og senere er f\u00f8rt op med 1 skpd tunge i hver g\u00e5rd. I R\u00f8deboka er Sudreims-presten nevnt som eier av halve s\u00f8re g\u00e5rden og 10 \u00f8yresbol i n\u00f8rdre g\u00e5rden og dertil begge steder 8 ertogbol ekstra (2 2\/3 \u00f8yresbol). Sannsynligvis har prestebolet i begge tilfeller f\u00e5tt mere efterat R\u00f8deboka var satt op; ellers blir det vanskelig \u00e5 f\u00e5 noen sammenheng mellem gamle og nye skyld-opgaver.<\/p>\n\n\n\n
De to 10-\u00f8yresbolene i n\u00f8rdre g\u00e5rden hadde prest og kirke p\u00e5 Sudreim f\u00e5tt av herr Sigurd Havtoreson, s\u00e5 iallfall storparten av den g\u00e5rden hadde f\u00f8rst v\u00e6rt Sudreimsgods. Hadde de gamle herrene til Sudreim ant at det engang i tiden skulde bli bygd noe som het Vestby lense, s\u00e5 hadde de kanskje valgt \u00e5 betenke kirken med andre av sine eien-dommer enn akkurat Vestby. Lensefestet og avgiften av det gjorde nemlig V. til S\u00f8rums-prestens mest innbringende eiendom i nyere tid.<\/p>\n\n\n\n
Enda heldigere stilt i s\u00e5 m\u00e5te var Hofsrud, som hadde det ene lensefestet til selve Bingens storlense. Det f\u00e5r vi vite gjennem en sv\u00e6r process som Aurskog-presten f\u00f8rte i 1650-\u00e5rene om et lensefeste ”belagt p\u00e5 fornevnte prestebols \u00f8deg\u00e5rd, navnlig Haffrud” (NHD IV, 1, s. 213 – dommen er ennu utrykt). \u00d8deg\u00e5rden var 1675 f\u00f8rt op under Aurskog prestebol, men finnes ikke i R\u00f8deboka, s\u00e5 den m\u00e5 ha kommet til i mellemtiden. Muligens har hjemmelen ikke v\u00e6rt s\u00e5 helt i orden heller, for processen i 1650-\u00e5rene gjaldt selve eiendomsretten, og senere i \u00e5rhundret var Hofsrud iallfall privat eiendom, og efter mange stridigheter om lensetollen med eieren av Bingen endte det med at denne eier overtok Hofsrud ogs\u00e5 – d.v.s. \u00bd skpd med s\u00e6rskilt bygsel av Vestby.<\/p>\n\n\n\n
Leikhammer og Trangen<\/strong><\/p>\n\n\n\nDisse g\u00e5rdene blev fra f\u00f8rst av kalt Leik-hammer begge to. De finnes s\u00e5ledes i matriklen av 1666 med dette navnet, men f\u00f8r utgangen av \u00e5rhundret kom ”Trangen” inn som offisielt matrikkelnavn p\u00e5 nr. 2 av dem. De hadde samme skyld (2 \u00bd lpd tunge) og samme eier, s\u00e5 det er mest sannsynlig at vi bare har med \u00e9n gammel g\u00e5rd \u00e5 gj\u00f8re, som ble til to g\u00e5rdsnummer fordi den f\u00f8r matrikuleringen var blitt delt i to bruk. S\u00e5 helt sikkert er det nu heller ikke at g\u00e5rden skriver sig fra gammelnorsk tid. Navnet kan v\u00e6re b\u00e5de gammelt og nytt, s\u00e5 det hjelper oss ikke. Det eneste holdepunkt vi har er at ”Leghammer” er med blandt ”\u00f8deplassene” i S\u00f8rum i 1668, og der finner en ellers vanlig bare nedlagte gamle g\u00e5rder som p\u00e5 den tid var underbruk. Men det siste passer ihvert-fall ikke her, for om Leikhammer ikke var matrikulert i 1647, s\u00e5 var den det i 1666, og da bodde det folk der. Det hele blir derfor usikkert. Andreas Holmsen<\/strong><\/p>\n\n\n\nUSA-slekt fra Gran og Norum<\/strong><\/p>\n\n\n\nInternett er et internasjonalt kontaktnett, og av og til kommer det meldinger til historie-laget fordi vi har v\u00e5re egne internettsider. Denne gang er det en etterkommer etter Hans Jensen Norum (1828-1878) som s\u00f8ker kontakter som kan foretelle ham mer om slektene fra Gran, Mo og Norum. Den som vil svare m\u00e5 beherske engelsk. Han skriver:<\/p>\n\n\n\n
\u201dMy name is Daniel Norum, great-grandson of Hans Jensen Norum, who was born on the Norum farm in the parish of Sorum in 1828. He died in Kristiania in 1878. His father was born on the Gran farm and his mother, the Moe farm. His wife and 5 of his children emigrated to the United States. I am one of over 350 known decendants of Hans Norum.<\/p>\n\n\n\n
My ability to read Norwegian is limited to a few words. Is there anyone in your organization who would be interer-ested in sharing his\/her historical know-ledge of the Sorum Parish? Daniel Norum.<\/p>\n\n\n\n
e-mailadresse: davenorum@home.com<\/a>\u201d<\/p>\n\n\n\nKulturminnedag 16. september Tradisjoner i tre<\/strong><\/p>\n\n\n\nS\u00f8ndag 16. september arrangeres \u00e5rets Kulturminnedag over hele landet. I S\u00f8rum er det Blaker Skanses Venner ved Rita Nyborg som har tatt initiativet til markering av dagen. \u00c5rets tema er tradisjoner i tre. Og er det et sted i S\u00f8rum det finnes tradisjoner i tre, s\u00e5 er det p\u00e5 Blaker Skanse. F\u00f8rst og fremst blir det en utstilling, \u201dTreets spr\u00e5k\u201d, i festsalen p\u00e5 Nansenbygget som \u00e5pnes klokka 14.00 hvor Grende Husflidslag og S\u00f8rum Treskj\u00e6rerklubb viser neverarbeid, treskj\u00e6ring, dreiing, teger og karveskurd. Blaker Bondekvinnelag st\u00e5r for serveringen. F\u00f8r det \u00e5pner utstillingen \u201dTertitten og treet\u201d p\u00e5 stasjonsomr\u00e5det p\u00e5 S\u00f8rumsand klokka 11.00. B\u00e5de 12.00 og 14.00 g\u00e5r det tog med overgang til hest og vogn fra S\u00f8rumsand til Skansen. Klokka 13.00 \u2013 18.00 holder S\u00f8rum bygdesag \u00e5pent hus for publikum med demonstrasjon, utstilling og salg.<\/p>\n\n\n\n
Sommerstevne i historielaget<\/strong><\/p>\n\n\n\nRomerike historielag arrangerte sitt tradisjonelle sommerstevne s\u00f8ndag 12. august. De ca. 35 medlemmene fra hele Romerike fikk en meget grundig orientering om Eidsvoll bygdetun av museumsbestyrer siden 1997, Bj\u00f8rn Sverre Hol Haugen. For dem som ikke allerede har v\u00e6rt p\u00e5 bes\u00f8k, kan Eidsvoll bygdetun anbefales som en riktig fin perle p\u00e5 70 dekar i naturskj\u00f8nne omgivelser tett p\u00e5 Norges st\u00f8rste flyplass.<\/p>\n\n\n\n
Etter en rask vaffel med jordb\u00e6r og kaffe til utenfor kafeteriaen i Engerhuset, startet omvisningen p\u00e5 sm\u00e5bruket Klokker-enga. Dette er de eneste husene som ikke er blitt fraktet til bygdetunet som byggesett. Det var kj\u00f8pet av sm\u00e5bruket Klokkerenga som dannet grunnlaget for bygdetunet til Eidsvoll Museumslag i 1950. Tradisjonen forteller at annen etasje i v\u00e5ningshuset p\u00e5 Kokkerenga er fra slutten av 1600-tallet, bygd opp\u00e5 en ny f\u00f8rste etasje bygget p\u00e5 begynnelsen av 1800-tallet. Selv om huset var bebodd helt til det ble museum rundt 1950, var inventaret og innredningen fors\u00f8kt f\u00f8rt tilbake til midt p\u00e5 1800-tallet en gang.<\/p>\n\n\n\n
Bj\u00f8rn Sverre Hol Haugen problem-atiserte konflikten mellom nitid konser-vering kontra formidling av hvordan folk levde i tidligere tider. Museet hadde hatt guider som tidligere hadde v\u00e6rt omvisere p\u00e5 Norsk Folkemuseum, og de m\u00e5tte stadig ta seg i ikke \u00e5 formane publikum om ikke \u00e5 r\u00f8re gjenstandene. Alt som st\u00e5r framme p\u00e5 Eidsvoll Bygdetun t\u00e5ler \u00e5 bli tatt p\u00e5.<\/p>\n\n\n\n
Omviseren f\u00f8rte oss videre til Oppsaltunet, en st\u00f8rre gard i Eidsvoll bygd opprinnelig som svalgangshus p\u00e5 begynnelsen av 1800-tallet. Hele v\u00e5nings-huset m\u00e5tte tas ned og settes opp igjen i 1995. Det ble gjort mange tvilsomme grep med Oppsalbygningen den gangen, men arbeidet p\u00e5g\u00e5r fortsatt for \u00e5 utbedre noen av skadene.<\/p>\n\n\n\n
Bes\u00f8ket p\u00e5 Eidsvoll Bygdetun ble avsluttet med et bes\u00f8k i Solbergbutikken, der en kunne kj\u00f8pe \u201dkongen av Danmark\u201d-drops i l\u00f8s vekt, postkort og T-skjorte. Der var det ogs\u00e5 en spennende utstilling fra Eidsvoll Husflidslag, som understreket det n\u00e6re forhold mellom bygdetunet og mange lag og foreninger i bygda. Siden 1970 har Eidsvoll kommune v\u00e6rt ansvarlig for driften, og fra 1995 er virksomheten organisert under paraplybetegnelsen Eidsvoll Museum.<\/p>\n\n\n\n
Etter den grundige omvisningen p\u00e5 bygdetunet, forflyttet vi oss til Festiviteten ved Eidsvoll Verk, der fjerde generasjon Mathiesen har overtatt driften. Etter at vi hadde fort\u00e6rt en uts\u00f8kt spekemat-anretning, k\u00e5serte generalsekret\u00e6ren i Fortidsminne-foreningen, Kristen Grieg Bjerke, om \u201dHus p\u00e5 rot? Hva med vernet framover?\u201d<\/p>\n\n\n\n
Ansvaret for bevaring av kultur-minnene vil n\u00e5 bli en oppgave for kommunene lokalt, men det vil mangle ressurser, og i en overgangsperiode vil det trolig ogs\u00e5 mangle faglig kompetanse lokalt. Her kommer de frivillige organisasjonene, historielag, Fortidsminneforeningen og andre inn. B\u00e5de med den kompetanse vi allerede besitter og konkrete krav om ressurser til kulturminnevernet. Et offentlig fond p\u00e5 5 milliarder vil gi en renteavkast-ning p\u00e5 300 millioner kroner \u00e5rlig. Dersom dette er det offentliges bidrag, b\u00f8r private oppfordres til \u00e5 satse et tilsvarende bel\u00f8p p\u00e5 kulturminnevern.<\/p>\n\n\n\n
Grieg Bjerke trodde perioden med bevaring av fysiske kulturminner ved \u00e5 plassere dem p\u00e5 et bygdetun n\u00e5 er slutt. Det vil bli viktigere i framtida \u00e5 bevare ulike bygningsmilj\u00f8er der de finnes.<\/p>\n\n\n\n
I debatten etter k\u00e5seriet etterlyste Eivind Remman praktiske samarbeids-muligheter mellom historielagene og Fortidsminneforeningen. Konkret nevnte Bjerke utgivelsen av kvartalstidsskriftet \u201dFortidsvern\u201d. Det har et opplag p\u00e5 10.000 eksemplarer. Dersom en gjennom tekniske samarbeidsl\u00f8sninger kunne sende dette til alle historielagsmedlemmer, ville opplaget kunne \u00f8kes til 100.000 eksemplarer, og \u00f8konomien i utgivelsen ville bli en annen. Svein Sandnes<\/strong><\/p>\n\n\n\nLederens spalte<\/u><\/strong><\/p>\n\n\n\n29. august blir kommunestyret presentert for den rapporten styringsgruppa for utgivelse av S\u00f8rum Bygdebok legger fram. Det er temmelig n\u00f8yaktig tre \u00e5r siden kommune-styret vedtok \u00e5 st\u00f8tte dette prosjektet. I mellomtida har styringsgruppa tilsatt redakt\u00f8r for arbeidet og den store gruppa med frivillige har skrevet av diverse kildemateriale og f\u00e5tt dette digitalisert.<\/p>\n\n\n\n
Kjernen i styringsgruppas rapport er imidlertid at det er urealistisk \u00e5 f\u00e5 utgitt et bind av bygdeboka \u00e5rlig fra 2003. Blant annet fordi Jan Erik Horgen etter eget \u00f8nske er tilsatt i en 75% stilling, er det ikke mulig \u00e5 f\u00e5 skrevet og bearbeidet stoffet i et slikt tempo. Selv det forslaget styringsgruppa fremmer, med utgivelse av et bind hvert annet \u00e5r, slik at femte og siste bind foreligger h\u00f8sten 2011, er ganske ambisi\u00f8st.<\/p>\n\n\n\n
P\u00e5 grunn av en forlenget tilsettings-tid for redakt\u00f8ren, vil bygdebokprosjektets totale kostnadsramme \u00f8ke til kr. 6.270.000,-. Kommunens stipulerte andel av kostnadene vil \u00f8ke med 22% fra kr. 2.595.000,- til kr. 3.157.500,-. Denne utgiften kan imidlertid fordeles over 13 \u00e5r i stedet for 7 \u00bd \u00e5r som opprinnelig planlagt. Dette betyr en reduksjon av de \u00e5rlige kommunale til-skuddene med 22% fra kr. 310.000,- \u00e5rlig som n\u00e5 er bevilget til kr. 242.885,- pr. \u00e5r i gjennomsnitt.<\/p>\n\n\n\n
Ingen vil kunne hevde at de forslag til endringer i budsjett og framdriftsplan som styringsgruppa legger fram er dramatiske. Heller ikke om vi om noen \u00e5r skulle finne ut at dette arbeidet vil ta 15 \u00e5r i stedet for de 13 som n\u00e5 er stipulert, vil dette v\u00e6re noen skandale.<\/p>\n\n\n\n
S\u00f8rum kommune f\u00e5r produsert et identitetsskapende standardverk i fem bind \u2013 n\u00e6rmere 3.500 boksider for mindre enn hva det koster \u00e5 holde en person i aktiv tjeneste gjennom 13 \u00e5r.<\/p>\n\n\n\n
En lang rekke frivillige medarbeidere har deltatt i arbeidet med bygdebok-prosjektet. Alle eksisterende kirkeb\u00f8ker fra 1710 og fram til 1894 i Frogner og S\u00f8rum er avskrevet og tastet inn i databasen RUB-REG. Arbeidet fortsetter med kirkeb\u00f8kene etter 1894 og i Blaker. Til n\u00e5 er det nedlagt mellom 3.000 og 3.500 timer i denne storstilte frivillige innsatsen for S\u00f8rum bygdebok. Innen prosjektet er avsluttet vil den frivillige innsatsen ganske sikkert passere 7.000 timer eller fire fulle \u00e5rsverk.<\/p>\n\n\n\n
Vi regner ogs\u00e5 med at n\u00e6ringslivet i S\u00f8rum vil st\u00f8tte bygdebokutgivelsen med et samlet bel\u00f8p p\u00e5 kr. 750.000,-.<\/p>\n\n\n\n
Til sjuende og sist avgj\u00f8res alle disse regnestykkene likevel av interessen blant det kj\u00f8pende publikum. Styringsgruppa forut-setter at det er mulig \u00e5 selge gjennomsnittlig 1.100 eksemplarer av hvert bind, 300 av disse som abonnement p\u00e5 hele verket. Med disse forutsetningene vil brutto salgs-inntekter v\u00e6re kr. 3.120.000,-. Dersom det skulle v\u00e6re mulig \u00e5 selge ytterligere 400 eksemplarer av alle bind, vil brutto salgs-inntekter stige med 1,2 millioner og S\u00f8rums tilskudd reduseres med kr. 900.000,-.<\/p>\n\n\n\n
Styringsgruppa forutsetter at lag og foreninger i S\u00f8rum st\u00e5r for boksalget, og at de gis 20% provisjon, eller kr. 624.000,- over 10 \u00e5r i samlede inntekter. Dette vil gi de lag og foreninger i kommunen som virkelig satser p\u00e5 salg av bygdeb\u00f8kene et kj\u00e6rkomment inntektspotensiale.<\/p>\n\n\n\n
Vi vil ber\u00f8mme de ansvarlige politikerne i S\u00f8rum med at de p\u00e5 denne m\u00e5ten tar ansvar for dokumentasjon av kommunens n\u00e6rings- og bosettingshistorie.<\/p>\n\n\n\n
Svein Sandnes<\/strong><\/p>\n\n\n\nArtikler fra Blaker og S\u00f8rum historielag redigeres av Svein Sandnes.<\/p>\n\n\n\n
Returadresse: Svein Sandnes<\/p>\n\n\n\n
Postboks 62, 1927 R\u00c5N\u00c5SFOSS<\/p>\n\n\n\n
B<\/strong><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Thor Hexeberg skrev denne gardshistorien for Skea i 1996. I et forord takker han P.O. Asak og K\u00e5re M. Ormstad for verdifulle opplysninger. Vi vil trykke den i tre deler her i Artikler i l\u00f8pet av h\u00f8sten 2001. Generelt om Skea Garden Skea omfattet ogs\u00e5 det n\u00e5v\u00e6rende Leikvoll. Grensene g\u00e5r i nord til Norum og […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"_crdt_document":"","site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"class_list":["post-434","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ny.talab.se\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/434","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/ny.talab.se\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/ny.talab.se\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ny.talab.se\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ny.talab.se\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=434"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/ny.talab.se\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/434\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":436,"href":"https:\/\/ny.talab.se\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/434\/revisions\/436"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ny.talab.se\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=434"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}